November er også en vårmåned

Jeg har liksom aldri tenkt over at årstidene ikke er like over hele verden. Her blir september, oktober og november omtalt som vårmåneder, men det er litt flytende overganger (som det også er i Norge). Så november, som gjerne er den mørkeste måneden i året hos oss, er her full av sol og blomster. Vanskelig å forestille seg en mørk høstkveld akkurat nå.

Biltur opp i fjellet og en liten titt inn i regnskogen

Kjører vi vestover fra byen og innover i landet, kommer vi raskt opp i fjellene. Søndag kjørte vi til Mount Nebo og Mount Glorious. Vi stoppet ved flere utsiktspunkt og gikk to forskjellige runder inn i regnskogen. Vi konstaterer gang på gang at vi bor fint til. Det er så mye å oppleve like i nærheten  her.

Utsikt mot Brisbane og kysten

Fra regnskogen

Utsikt fra Mount Nebo

Morton Island

En og en halv time med ferge utenfor Brisbane, ligger Morton Island. Øya er et naturreservat, har ingen veier, men det er mulig å søke om tillatelse til å ta med 4WD til å kjøre på stranda med. Ferga kjører rett inn mot stranda, tar ned lemmen og bilene kjører på land. Vi hadde med snorkelutstyr, for ca 50-60 meter utenfor stranda er det senket en del båter for å lage til et rev. Det var et yrende fiskeliv og vi ble liggende å snorkle i flere timer - noe som resulterte i solbrent rygg og hodebunn :-( Øya har også en del stier så det er fint mulig å gå "Bushwalking". Timene vi var det, forsvant så alt for fort, så vi må nok heller komme tilbake for å oppleve mer.

Stranda med vrakene utenfor

Ferga går rett opp på stranda

Bare 4wd kan kjøre her

Sjøstjerner som kom inn med tidevannet

Angrep fra luften

Da vi kom til Australia. la vi merke til at mange syklister hadde hjelmer med plastikkstrips festet på toppen. Det så rart og morsomt ut og vi lurte på hva det kunne være godt for.

Ganske snart fikk vi høre at det var pga fugler som angrep syklister. Ja, ja tenkte vi. Hvor ofte og hvor ille kan det være? I dag fikk jeg oppleve det selv - syklet langs veien og plutselig får jeg et krftig dunk i hodet, bakfra og jeg ser en fugl i lav høyde rett foran meg og før jeg rekker å reagere, kom den tilbake, suste rett forbi øret på meg og nappet i øredobben min. Jeg var helt skjelven etterpå og sår i øret :-(

Megpai heter fuglen. Den er australsk, har hekketid fra juni og frem til desember og i den perioden beskytter hannen redet. Fotgjengere blir ikke angrepet, men syklistene oppleves sikkert som en trussel siden de beveger seg så raskt. Det er i nærheten av redet at de angriper, så syklistene blir oppfordret til å endre sykkelruten om det er et stort problem, for fuglene endrer ikke instinktet sitt.

Jeg har i allefall ikke tenkt å oppøke han her igjen.

Klare for stranda

Da er vi klare for stranda - snorkelutstyret er på plass og ikke minst solskjermingen. Å ligge ute i direkte sol over tid, blir sett på som idioti, og vi vil jo ikke være idioter :-( Mange her bruker også trøyer med solfaktor 50 når de skal oppholde seg lenge i vannet.

Volunteering

I Australia er det ganske vanlig å jobbe som frivillig. Det kan være som omvisere i parker, sekretær på eldresenter, på tokt med hvalforskere, ekstrahjelp i skolen osv. For å få jobbe med barn og eldre må man søke om "Blue Card" Det er en slags politiattest. Det har jeg gjort og fått og er nå i gang med frivillig arbeid på naboskolen vår. Den har ca.750 elever på et ganske lite, men veldig fint uteområde. Klasserommene bærer preg av alderen, men er fulle av plakater og elevarbeid så de er veldig trivelige.

Jeg har blitt møtt av en entusiastisk spesialpedagog som har satt meg i jobb. Tre dager i uka leser jeg med 9 elever (en og en) fra 3.klasse. Det er elever som ikke gjør så raske framskritt som de ønsker. Måten å lese med elevene på, er akkurat som jeg er vant til å jobbe - samtale om teksten før og etter, se på ord, forklare ord, betoning osv. Lærerikt for meg å gjøre dette på engelsk og forhåpentligvis driver jeg ikke med vranglære til elevene :-)

De yngste eleven starter alle dagene med "literacy". Tanken bak det er at lesing og skriving er viktig i alle fag og derfor må være på plass for å kunne få fullt utbytte i andre fag. Tror den tanken har mye for seg. Om morgenen er elevene mest opplagte og derfor skal den tiden brukes til literacy.

Skoledagen er delt opp med to 45 min. pauser. Begge gangene spiser elevene fra medbrakte matpakker. De setter seg på gulvet ute i garderoben, spiser og går ut. Jeg ble fortalt at de bevisst hadde 45 min. pauser fordi de hadde gjort studier og funnet ut at etter en times pause skjedde det flere ulykker og var flere konflikter enn når de hadde 45 minutter. Noe å tenke på? Siegfried (som jobber med statistikk) sier at man også skal tenke over at statistikken ikke sier alt - kanskje konfliktene f.eks. bare forflytter seg til hjemveien.

Etter første lange pause, er jeg med inn i 1.klasse en times tid. Her er det også mye som minner om norske forhold. Har liksom sett elevene før :-) Størst forskjell er at læreren bruker ros og ris  mot levene hele tiden. Elever som snakker i samlingen, må reise seg opp og stå til de får beskjed om å sette seg igjen (og så fortsetter de å prate). Bra oppførsel blir belønnet med ros. Det er sikkert mange forskjeller fra lærer til lærer, klasse til klasse og skole til skole.

Jeg blir tiltalt som Mrs. Kristin av elevene (hvis jeg hadde vært ansatt som lærer burde jeg ha valgt å bli tiltalt med etternavn, men som frivillig var det helt greit at elevene brukte fornavn) og læreren i 1.klasse sier honey og sweathart til meg :-) Litt ny erfaring.

Jeg trives på skolen. Det gir meg erfaring på mange områder. Foreløpig skal jeg jobbe frem til begynnelsen av desember, da er det sommerferie :-) Regner med å fortsette etter jul, men som frivillig gjør jeg som jeg vil.

Øyhopping

Kysten her er full av øyer, og i går var vi på øyhopping. Igjen ble syklene demontert og puttet bak i bilen. Denne gangen var det hele tre sykler som skulle få plass. Siegfried imponerte igjen.

Vi tok en katamaran ut til øyene. Den gikk mellom de forskjellige øyene og fastlandet. Det var sykkelstativ ute på dekk, så vi var ikke de første som tok sykler med på båten. Vi var innom tre øyer og alle tre syklet vi tvers over og tilbake for så å ta båten videre. Iris mente alle øyene var helt like, så det hadde vært nok å sykle over den ene :-)

Det ble ikke bading på oss, men badeplasser var det nok av.

Mange av husene her i området blir bygd på påler pga fare for oversvømmelser.

Det fjæret mens vi var på tur og vi fikk se flere båter som da ble liggende på land.

Det er nesten to meter forskjell på lavvann og høyvann. På dette bildet vises det at man kan vi gå mellom øyene. Sjømarkeringen kan være ganske tydelig på hvor båtene skal gå og leia kan være ganske svingete. Nå det er lavvann ser man hvorfor, da er det tørt land på hver side av der leia går.

Her kommer bilferga. Den går rett inn til land uten noen kai. På naboøya var det bare sandstrand der bilene kjørte på land.

Livsfarlig handling

I går skulle jeg fylle bensin. Kjørte inn på en bensinstasjon, satte i gang benisnpumpa, tok fram mobiltelefonen og sjekket noen meldinger som var kommet mens jeg kjørte. Plutselig begynte noen å snakke over høytaleranlegget, jeg så meg rundt og lurte på hva dette gjaldt for jeg forstod ikke hva som ble sagt. Etter en stund sluttet snakkingen og det kom musikk på anlegget. Jeg tenkte at det sikkert bare hadde vært reklame for noe. Inn for å betale, smiler og lurer på om jeg kan bruke kortet jeg har med. Han svarer med å spørre om jeg ville sprenge hele stasjonen i lufta? Jeg ser sikkert ut som et stort spørsmålstegn, så går det et lys opp for meg og jeg spør om det var jeg som ble snakket til over anlegget i sted. Det var nettopp det han hadde gjort, jeg hadde fått beskjed om å legge fra meg telefonen. Jeg kunne ha risikert å ha sprengt hele stasjonen i lufta ved å bruke mobiltelefonen ved siden av bensinpumpen. Jeg sto sikkert bare og gapte, fikk sagt at jeg kom fra Norge og aldri hadde hørt om noe slikt før. Beklaget sterkt at jeg hadde satt oss alle i livsfare og at det aldri skulle gjenta seg igjen.

Om å ha tålmodighet

Jeg liker at ting skjer raskt, helst bør det være gjort i går. Her får jeg øvd meg i tålmodighet. Det hele startet da vi ventet på visum. Da trodde jeg det var noe spesielt med vår visumsøknad, men nå ser vi at hele samfunnet krever tålmodighet. "No worries mate" er et standarutttrykk her, og det lever de til fulle opp til - ikke noe å bekymre seg for, det skjer ikke noe med det første :-) Noe av denne bruken av tid, kan være positivt. F.eks er det sosialt å gå i butikken for der kan man slå av en prat om løst og fast. Verre er det å være bak i køen når det prates om løst og fast.
Da Iris og jeg ordnet med mobilabbonement, var det også en sosial happening. Jenta i butikken brukte god tid til å forklare oss, kontrollere oss (pass, bank, bosted o.l) og prate med oss om alt mulig. Da Iris bestemte seg for å skifte teleleverandør og jeg skulle si opp det hun har nå, tok det minst like lang tid. Fra å gjøre det med et tastetrykk på egen hånd på nettet i Norge, satt jeg over en time i telefonen. Hørte på mye musikk (det gjør vi i Norge også), ble satt over til fire forskjellige kundebehandlere som alle etter tur gav meg bedre og bedre tilbud på abbonementet Iris hadde, bare hun ble i selskapet. Det var fra nedsatt pris, til ny telefon til henne, til meg...... Da jeg ble satt over til fjerdemann og hun startet samtalen som vanlig med Hi, how are you? var jeg ganske oppgitt og svarte som sant var, at jeg dessverre ikke hadde det så bra for jeg ønsket bare å si opp et telefonabbonement og det opplevdes som umulig. Da fikk jeg enedelig gjennomslag, men med en kraftig advarsel om at sist gang noen byttet til et tilsvarende tilbud Iris nå skulle, så gikk det ikke så bra. Det hele sluttet med at jeg fikk et nummer som Iris selv måtte oppgi til det nye selskapet hun ville bytte til, så ordnet de det hele. Jeg fikk en times øvelse i å snakke i telefon på engelsk om ikke annet.

I dag skulle jeg egentlig ha begynt som frivillig på en naboskole her vi bor, men det lar også vente på seg. For å få lov til det. må jeg ha fått invilget "Blue Card" som er en politiattest for at jeg skal kunne jobbe med barn. Den kan det ta opp til tre uker å få innvilget, så her er det bare å vente. På skolen har jeg fått timeplan, barna trenger lesehjelp, men jeg må vente på politisjekken :-( Det er positivt at det sjekkes, men hvorfor må det ta så lang tid? Hvis iris hadde vært elev på den skolen, hadde jeg ikke treng noen form for politisjekk.....

Ja, ja. Jeg lærer litt tålmodighet. Avfinner meg med systemet (når jeg bare får akket meg litt) og finner på noe hyggelig mens jeg venter. I dag skal jeg f.eks møte konen til en av Siegfried arbeidskollegaer. Da blir det tur og kaffe på oss :-)

Til og med månen er down under

Har aldri tenkt på at folk på andre siden av jorden ser månen annerledes enn oss, men det gjør de. Slik ser det ut når det er halvmåne her. Sjekk ut hvordan halvmånen i Norge ser ut.

Iris er fotografen

Man kan jo også lure på hva som er opp og hva som er ned. Verdenskartet snudd på hodet, gir et annet perspektiv på ting.

Eller som her: Hvor stort er Europa i forhold til Australia?

Siegfried 51 år - hurra!!

I dag har Siegfried bursdag. Vi feiret med frokostgjester og så var vi på friluftskonsert med Brisbane Brass. De spilte forskjellige musicalmelodier. Fantastisk flinke! Fluktstolene står rundt omkring i parkene i byen til fri benyttelse. På bildet er ikke korpset på plass ennå, men vi er på plass og har kapret oss hver vår stol.

En liten smakebit fra konserten.

Siegfried fikk kort av meg, og hva passer da bedre enn bartekort til bartemannen min :-)

1.skoledag for Iris

Endelig er dagen her - nok ferie og språkskole - Iris er klar for å starte på St.Peter Lutheran College. Hun skal gå i "grade 10" frem til desember (da er det sommerferie).Grade 11 starter i slutten av januar.

Alle skolene her har uniform (med noen få unntak). Denne som Iris skal ha, er ikke den verste. Den er luftig til sommerbruk. Dette er sommeruniformen, vinteruniformen ser annerledes ut. Iris er flott synes vi.

Tur til koalaparken

Like ved der vi bor, ligger Lone Pine Koala Sanctuary. Parken ble startet for å ta vare på koalane som var utrydningstruet. Nå er det er park med både koalaer, kenguruer, fugler av forskjellige slag, dingoer ++
Iris hadde en drøm for Australia som hun fikk oppfylt i dag - å holde en koala.

Koalaene sover 18-20 timer i døgnet. De lever bare av eukalyptusblader som har så lite næring at koalaene må holde så lavt aktivitetsnivå som mulig for å overleve.

Kenguruene gikk løst rundt og vi kunne både klappe og mate de. Spesielt morsomt å se babyen i pungen.

Papegøyene er ville, men kommer for å få mat.

Sykkeltur

I dag har vi vært på sykkeltur langs kysten utenfor Brisbane. Når bilen er liten og vi mangler sykkelfeste, er det godt at Siegfried er en handyman.

Dette området blir oversvømt når det er høyvann, derfor er det laget til treplattinger til å gå og sykle på.

Hva med å ha katamaranen liggende rett utenfor huset?

Vi syklet ut til Wellington Point. Her holdt det på å fjære og vi kunne gå ut til øya som lå en kilometer utenfor fastlandet.

Det var også tydelig å se hvorfor sjømarkering kan være viktig :-)

De fleste trærne her er grønne hele året rundt, men noen mister løvet om vinteren og så kommer det nytt om våren. I dag møtte vi derfor to årstider på en gang :-)

En flott dag og tur, og en grei turkamerat.