Om å ha tålmodighet

Jeg liker at ting skjer raskt, helst bør det være gjort i går. Her får jeg øvd meg i tålmodighet. Det hele startet da vi ventet på visum. Da trodde jeg det var noe spesielt med vår visumsøknad, men nå ser vi at hele samfunnet krever tålmodighet. "No worries mate" er et standarutttrykk her, og det lever de til fulle opp til - ikke noe å bekymre seg for, det skjer ikke noe med det første :-) Noe av denne bruken av tid, kan være positivt. F.eks er det sosialt å gå i butikken for der kan man slå av en prat om løst og fast. Verre er det å være bak i køen når det prates om løst og fast.
Da Iris og jeg ordnet med mobilabbonement, var det også en sosial happening. Jenta i butikken brukte god tid til å forklare oss, kontrollere oss (pass, bank, bosted o.l) og prate med oss om alt mulig. Da Iris bestemte seg for å skifte teleleverandør og jeg skulle si opp det hun har nå, tok det minst like lang tid. Fra å gjøre det med et tastetrykk på egen hånd på nettet i Norge, satt jeg over en time i telefonen. Hørte på mye musikk (det gjør vi i Norge også), ble satt over til fire forskjellige kundebehandlere som alle etter tur gav meg bedre og bedre tilbud på abbonementet Iris hadde, bare hun ble i selskapet. Det var fra nedsatt pris, til ny telefon til henne, til meg...... Da jeg ble satt over til fjerdemann og hun startet samtalen som vanlig med Hi, how are you? var jeg ganske oppgitt og svarte som sant var, at jeg dessverre ikke hadde det så bra for jeg ønsket bare å si opp et telefonabbonement og det opplevdes som umulig. Da fikk jeg enedelig gjennomslag, men med en kraftig advarsel om at sist gang noen byttet til et tilsvarende tilbud Iris nå skulle, så gikk det ikke så bra. Det hele sluttet med at jeg fikk et nummer som Iris selv måtte oppgi til det nye selskapet hun ville bytte til, så ordnet de det hele. Jeg fikk en times øvelse i å snakke i telefon på engelsk om ikke annet.

I dag skulle jeg egentlig ha begynt som frivillig på en naboskole her vi bor, men det lar også vente på seg. For å få lov til det. må jeg ha fått invilget "Blue Card" som er en politiattest for at jeg skal kunne jobbe med barn. Den kan det ta opp til tre uker å få innvilget, så her er det bare å vente. På skolen har jeg fått timeplan, barna trenger lesehjelp, men jeg må vente på politisjekken :-( Det er positivt at det sjekkes, men hvorfor må det ta så lang tid? Hvis iris hadde vært elev på den skolen, hadde jeg ikke treng noen form for politisjekk.....

Ja, ja. Jeg lærer litt tålmodighet. Avfinner meg med systemet (når jeg bare får akket meg litt) og finner på noe hyggelig mens jeg venter. I dag skal jeg f.eks møte konen til en av Siegfried arbeidskollegaer. Da blir det tur og kaffe på oss :-)